Jeg fant ut at disse møtene ble holdt hyppig for barna. Her ble de undervist i å tilbe Gud, og instruert om det triste syndens faktum, og at uten deres Herres store soningsoffer, ville ikke noen av dem noensinne kunne ha kommet inn de velsignede portene til dette himmelske riket. De ble lært om hans lidelser og død for dem; om synden og det fryktelige fallet til våre første foreldre i Eden, og om hvordan dommen kom over alle til fordømmelse, og at en evig natt i helvete ville ha blitt deres, hvis ikke deres Herre hadde lidd for dem.
Jeg la merke til deres interesse i historien om korset og deres dype takknemlighet over hva deres Herre hadde gjort for dem. Naglemerkene som fremdeles var i hans hender og føtter, var i høy grad en gjenstand for ettertanke for dem (Scott (red.), 2000, s. 116-117).
Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.
