Om de styrende myndigheter og statsborgerskap i Himmelen

Boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" sier blant annet følgende om de styrende myndigheter og statsborgerskap i Himmelen:

1. Det er bare én levende og sann Gud.

2. Guds egenskaper er de kvaliteter, elementer og fullkommenheter som tilhører Ham. De tilhører Ham og er en del av Hans guddommelige natur – ikke slik å forstå at hele Hans vesen består av en kombinasjon av disse, men fordi de er former og uttrykk for Hans vesen, som Han har åpenbart for mennesket.

3. Disse egenskapene er naturlige og moralske. De naturlige egenskapene avslører Hans eksistens som en uendelig og fornuftsmessig Ånd, som er selveksistens, frihet, allmakt, allestedsnærværelse, allvitenhet og visdom. De moralske egenskapene er hellighet, rettferdighet, godhet, kjærlighet, nåde, barmhjertighet og sannhet.

4. Som kjent for menneskene på jorden, er Gud en usynlig Ånd, som intet menneske har sett eller kan se. Han er evig og selveksisterende. Han skaper vesener med udødelighet, men Gud alene eier evighet. Han er uendelig. Han fyller alt rom i universet, og favner alle verdener. Han er til stede over alt, det vil si uendelig i makt, som vises av hele Hans skapelse fra det uendelig store til det aller minste. Alle Hans handlinger gjøres ved utøvelsen av Hans vilje, og er synlig for mennesket i det universelle, ved Hans gjerninger, og i deres forskjeller og mangfold. Guds allmakt er begrenset bare av Hans moralske fullkommenhet. Gud kan ikke lyve eller gjøre noen ond handling, selv om Han har makten.

5. Gud er til stede over alt. Han er Skaperen, Opprettholderen og Herskeren over alle ting. Han er også allvitende. Alle ting ligger åpne og nakne for Hans øyne. Guds visdom er uendelig, og favner all kunnskap. Den er uavhengig av alle Hans skapninger. Vi kan ikke fortelle Ham noe Han ikke vet. Hans intelligente og uendelige intuisjon forstår alle ting i fortiden, nåtiden og i fremtiden. Denne intelligensen er fullkommen og absolutt. Mennesket analyserer for å finne ut av sin natur. Gud kjenner naturen uten analyse.

6. Guds forutviten er absolutt. Hvordan den er forenlig med menneskets frie vilje og moralske ansvar, er i sannhet et stort problem for menneskene i verden. I Skriften (Bibelen) læres imidlertid begge klart, og troen tar imot det som fornuften ikke kan forsone seg med. Noen av jordens menigheter har fornektet menneskets moralske frihet. Andre opprettholder at Gud i utøvelsen av Sin allvitenhet, så vel som Sin allmakt, avstår fra å vite hva Hans skapninger vil gjøre under visse gitte omstendigheter. Men Guds forutviten i seg selv, som ikke er åpenbart for menneskene, verken påtvinger seg eller tilskynder noen som helst handlemåte; den berører på ingen måte hans frihet eller handling. Mennesket verken synder eller følger hellighet som et resultat av Guds forutviten, så, på tross av Sin forutviten, har Gud skapt mennesket i Sitt bilde som et fritt moralsk vesen.

7. Gud er uendelig vis, og Han vet alltid hva som er best. Han anvender alltid de midler som mest hensiktsmessig fullbyrder Hans planer. Det er visdom, for visdom er å bruke kunnskapen til det beste. Både i skapelsen og i Sitt forsyn kan Guds visdom sees. Hans visdom og Hans gjerninger stadfester hverandre over alt at de er av Gud. Noen høyere visdom er aldri blitt sett eller kjent, enn Guds visdom i planen til forløsning av mennesket. Det løser problemet med Guds rettferdighet, ved å rettferdiggjøre den troende i Jesus Kristus.

8. Guds fullkomne godhet sees i den nådige gunst, som Han omfatter hele menneskeheten med og skaffer til veie for dens velferd. Hans barmhjertige handlemåte med mennesket viser Hans godhet, og den sees også i Hans ufortjente nåde som drar mennesket til frelse, og dessuten i anvendelsen av de mange midler til dette formålet, og også i alt hva Han så rikelig har brakt til veie for mennesket til dets nåtidige og fremtidige lykke.

Det moralske onde

9. Hvordan synden kan eksistere i verden med alle dens forferdelige følger, sammen med Guds rettferdige styre, er et forskrekkelig og vanskelig problem, som det ikke er mulig for et menneske å finne noen løsning på i dette jordiske liv. Men synden eksisterer, og Gud tillater den av grunner som bare Han Selv vet om, og som derfor ikke er åpenbart for menneskene. I Himmelen kunne det ikke være slik. Om en engel skulle synde, ville Gud øyeblikkelig kaste ham i Helvete.

10. Rett og rettferd er guddommelige egenskaper. Det er hellighet utøvd i styresett. Guds sannhet og trofasthet er meget lik med Hans rettferdighet. Alt Han sier og gjør er sant. Hans sanndruhet er et element i Hans karakter. Gud kan ikke lyve. Slik som Gud er evig, så forblir sannheten den samme. Hva som enn er ute av harmoni med Hans åpenbarte sannhet, er en løgn. På spørsmålet: ”Hva er sannhet?” er dette svaret som vi gjentar i Himmelen: ”Å kjenne Gud, slik Han har åpenbart Seg for mennesket, er sannhet av den høyeste orden.” Vår Herre erklærte: ”Jeg er Veien, Sannheten og Livet.” Alle ting som blir undervist og trodd, som er ute av harmoni med Hans klare åpenbaringer, er både falske og villedende.

Den treenige Gud

11. Den evige Gud har åpenbart Seg for menneskene som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Guds Sønn var og vil alltid være guddommelig. Han er Faderens uttrykte bilde. Det har vært mange falske læresetninger i menigheten opp gjennom tidene, men vi tilber en treenig Gud, uten verken å blande sammen personene eller å dele opp enheten. For det er én person: Faderen, en annen: Sønnen, og den tredje: Den Hellige Ånd. Men guddommen av Fader, Sønn og Hellig Ånd er én Gud.

Jesu Kristi guddommelighet

12. Han var Guds Ord fra evighet av. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud, og i Himmelen bekjennes Han av alle, både hellige og engler å være Gud og lik Faderen. Hele Himmelens hærskare tilber Ham, og Han var Gud åpenbart i kjød.

Den Hellige Ånd

13. Den Hellige Ånd er ett med Faderen og Sønnen. Lik i evighet, makt og ære. I skapelsen beveget Han Seg over vannene, og dannet form og skjønnhet ut av kaos og uorden. Han utgikk fra Faderen og fra Sønnen, og tok bolig hos Sin menighet på jorden. Han har alltid vært med dem siden Hans komme på pinsedag. Han er Trøsteren, Talsmannen og Helliggjøreren av Sitt folk.

Menneskets opprinnelige tilstand og fall

14. Gud skapte mennesket rett. Det var både fysisk og åndelig og eide guddommelig liv, skapt i Guds bilde. Han kunne være i samfunn med Gud, med alt som var guddommelig, så vel som med det materielle univers. Han var gjort lite ringere enn englene, og var kronet med herlighet og ære, og hadde herredømmet over Guds skapelse på jorden. Han var venn med Sin Fader og Skaper, i stand til å beundre, tilbe og glede seg over Gud. Selv om han var av materie og eide kroppslig natur, slik han kom fra Guds hender, var han allikevel intellektuell, moralsk, og et rent og hellig vesen. Han var plassert under loven med liv og død foran seg. Adam gjorde opprør, og synden ble født på jorden. Guds herlighet forlot ham. Mennesket falt, og kjente sin skyld. Det ble fremmedgjort for Gud. Menneskeslektens strøm ble besmittet fra sitt utspring. Det første menneskepar ble syndig. Deres etterkommere fikk av nødvendighet del i deres falne og fordervede natur. Derfor: Gjennom ett menneske kom synden inn i verden, og døden ved synden. Slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de alle syndet. Vår natur syndet i Adam, og livskilden ble forurenset ved kildens utspring. Denne fordervelsen ble universell, for alle evner og krefter i sjel og legeme ble brakt under det ondes makt.

Forsoningen

15. Vi tror alle at Jesu død var stedfortredende og forsonende, og at den guddommelige rettferdighet ble tilfredsstilt ved det, og at Gud kan være rettferdig og rettferdiggjøre alle som tror på Jesus Kristus. Derfor kan nåde og frelse fritt tilbys alle mennesker, når de vender om og tror.

Utvelgelse og forutbestemmelse

16. Vi tror at Gud forutbestemte og fattet en plan fra verdens grunnvoll av, ved hvilken Han kunne frelse mennesket, og videre, at Han fra begynnelsen av bestemte at alle mennesker gjennom alle slekter, som ville ta imot og komme i samsvar med denne planen, skulle frelses. Alle som på denne måten kom i harmoni med Hans makt og frihetsvalg, og som ville velge det evige liv gjennom Guds plan, var forutbestemt til evig frelse.

Omvendelse

17. Sann omvendelse er sjelens tilstand for Gud, ved Guds Ånds virkninger på menneskets hjerte og sjel, slik at det settes i stand til å se og erkjenne sine synder, og også å forsake dem fullstendig, for så med full viljesbeslutning i hjertet å underlegge seg lydighet mot Gud i fremtiden.

Rettferdiggjørelse

18. Rettferdiggjørelsen kan bare følge sann omvendelse, og er en handling av Guds frie nåde hvor Han tilgir menneskets synder, og tar imot det som rettferdig for Sitt ansikt, bare for Jesu Kristi skyld.

Tro

19. Den uhyklerske tro på Gud tror alt som Gud har sagt, befalt, lovet eller truet med. Den er avhengig av vitnesbyrd, og er verdifull for oss som sannheten selv. Vi kan tro på mennesker. Vi er ansvarlig for vår tro, for mennesket kan tro en løgn så vel som sannheten. Sannheten alene kan sette i frihet. Sann frelsende tro leder sjelen til å sette sin lit til alle fortjenester i Jesu Kristi offerdød og oppstandelse.

Barnekår

20. Barnekåret er en handling fra Guds side, der den troende synder mottas i Guds familie, med alle Hans barns rettigheter, til hvilke han blir Guds arving med rett til evig liv.

Den nye fødsel

21. Den nye fødsel som vår Herre talte om, er en mektig forvandling av Gud i menneskets sjel, hvor Han gir ham evig liv og fornyer ham i Guds bilde. Denne forvandling er Den Hellige Ånds gjerning i mennesket, som overbeviser ham om synd, og leder ham til omvendelse og tro, ved hvilken han fødes fra Oven med evig liv som en gave (Scott (red.), 2000, s. 189-195; Scott, 1984, s. 130-135).

Kilde:
Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.
Scott, Elwood. (1984). Paradise, the holy city and the glory of the throne. Jasper, Arkansas (USA): Engeltal Press

Om bylivet i Himmelen

Boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" gir blant annet følgende beskrivelse av livet i Staden:

Som vi så i de retninger han anviste, så vi den brede avenyen og boligene av utsøkt skjønnhet. De gylne gatene var som de var varme med de mange lykkelige menneskene. Tusener av barn lekte i gatene. Og vakre kildespring kastet sine vannstråler som funklet lik perlende diamanter. Vi så lange bord på tusen fot hver, alle sammen smykket og bugnende av den herligste frukt og nøtter av alle slag, og med hvilken frihet hver og en syntes å spise og drikke i fred og ro og til sitt behag (Scott (red.), 2000, s. 232).

Vi kastet blikket oppover. Til vår store undring var domhvelvingene og buegangene over oss i full opplysning og strålte av det som syntes å være de mest dyrebare og skjønne diamanter, og det var jaspissteiner klare som krystall.

-Dette, sa den eldste, -er bare et gjenskinn av Guds herlighet som skinner fra Tronen og gjennom alle hans gjerninger (ibid, s. 233).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om mental utvikling og frihet fra mentale problemer

Ifølge boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" er det lite problemer i Himmelen:

...hva det angår som ligger foran dere, så er evigheten kort nok til å vise dere alt sammen. Men vær forvisset om at det gledens beger som utvider seg i dere alltid vil være fullt. Dere har lagt merke til hvor fullstendig frie dere er fra uro og uten smerter eller plager av noe slag og at ingen nød eller byrdefulle vanskeligheter hjemsøker dere her slik som vi alle opplevde så mange av mens vi var på jorden. Men disse ting er blitt borte og verdsettelsen av himmelen er blitt storlig forøket etter bitterhetens beger dere drakk under jordelivets tid (Scott (red.), 2000, s. 230-231).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om reise- og fritidsmuligheter i Himmelen

Ifølge boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" er det gode reise- og fritidsmuligheter i Himmelen:

Men nå, for dere, kjære brødre, er alt det dere ser til deres glede og behag. Vognene er for deres reiser. Om dere ønsker det, kan dere gå med lydens hastighet og som dere har lyst. Store lovprisningsgudstjenester, som dere er så glade i her, holdes i forskjellige deler av Staden. Og om dere vil stige opp til de høyere eller lavere gallerier av byen, så stig inn i heisen og trykk på knappen, og dere vil om noen øyeblikk lande 1000 stadier høyere eller lavere slik dere ønsker. For dere vil huske av Staden ligger i en firkant og at dens bredde og lengde, høyde og dybde er lik, som en solid terning i 12000 stadier hver vei.

-Å, hvor veldig og stor vår arv er! sa Bohemond. 12000 stadier, det blir 1500 miles [2400 km] med jordiske mål.

-Sant nok, sa den eldste. -og det finnes nesten 400 000 av disse avdelingene eller etasjene i Staden, ved siden av de veldige og ubegrensede områdene av Paradis. 1000 år etter jordisk regning vil ha gått før dere har sett bare en liten del av det som er deres for evig. Dets veldige utstrakthet og omfang er over deres fatteevne nå. Så, dere ser at dere har god anledning til utvidelse for deres undrende sjeler (Scott (red.), 2000, s. 229).

Himmelens forrådskammere er uutømmelige med hensyn til høyden og dybden av Staden, dens lengde og bredde, så kan dere aldri ta det hele inn, men gå hvor dere vil, og dere vil se at Guds flittige arbeidere ikke kjenner til noen tretthet, og at de vil by dere velkommen til et hvilket som helst av alle sine festmåltider og feiringer og gudstjenester med sang og tilbedelse som vi har her. Om dere ønsker dere en tur til de skjønne scenariene i en annen del av Paradiset, så vil en av de hellige eller en engel med glede gjøre dere selskap, for vi finner alle glede i hverandres behag her (ibid, s. 231).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om sysselsetting i Himmelen

Ifølge boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" er det behov for mange ulike typer arbeidskraft i Himmelen:

Hva enn dere var mest vant til å gjøre på jorden, vil hjelpe dere i de himmelske aktivitetene. Om dere var jordbrukere på jorden, så vil dere ofte sette pris på besøkene til slettene, dalene, åsene og fjellene i Paradis. Disse vil med sine scenarier og overdådige fruktbarhet, være til stort behag for dere, og med de stadig økende skarer som samles her fra jorden, gjøres det stadig utvidelser og forrådene økes for dem, noe dere vil glede dere over å ta del i.

Har du vært lærer, så vil du storlig sette pris på den tjenesten å instruere de som nettopp er kommet fra jordens strender til dette evige riket.

De som var mekanikere vil finne god anledning for disse egenskaper i himmelen.

Vår Herre har holdt på å forberede disse herskapshus for oss i tusener av år. Men han anvender sine millioner av helliges flittige hender til den vidunderlige arkitekturen i himmelen (Scott (red.), 2000, s. 228-229).

Dere vil ha slikt nødvendig ansvar og arbeid her som vil gjøre livet ganske virkelig. Det dere sto i på jorden og aktivitetene der,  var bare en forberedelse for og et gjenskinn av himmelen. Det er ikke noe slit og slep her eller noe av pannens svette som vi pleide å kjenne så godt til, men bare en lykkelig anvendelse av alle de sjelens krefter som kan fremme alles interesser som er omkring oss (ibid, s. 231).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om aldring og kunnskap om jordiske forhold i Himmelen

Ifølge boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" blir de som dør som gamle på jorden, unge igjen i Himmelen. Dette kommer blant annet frem når Seneca Sodi møter igjen sin bestefar som døde over tretti år tidligere:

I det øyeblikket så jeg en komme imot meg som jeg oppdaget var min gamle bestefar, som hadde gått bort fra jorden for over tredve år siden. Han var en meget trofast Guds tjener i sin livstid på jorden. Han var gammel og grå da han forlot oss, men her var han i menneskets skjønnhet og kraft.

-Å, Seneca, sa han. -Du er endelig hjemme.
-Ja, sannelig, sa jeg, mens jeg slo armene rundt ham, og vi omfavnet hverandre med kjærlighets kyss som verden aldri kjenner til. Hans velkomstord var så himmelsk. Vi ropte begge ut:
-Velsign Herren, o, min sjel.
Han stilte mange spørsmål om slektninger og venner, og om hvordan tilstanden var i den menigheten vi pleide å gå i, hvor lenge siden jeg hadde forlatt jorden osv.

Samtidig viste det seg at bestefar til Seneca visste mye om hva som foregikk på jorden, og Seneca spurte ham om hvordan dette hadde seg.
-Hvordan kan det ha seg at du vet så mye om tingene i verden siden du forlot den?
Han svarte:
-Vi har stor frihet her i dette veldige område i dette store kongeriket til den Allmektige Gud. Mange har kommet siden jeg gikk inn portene i himmelen som du kjenner vel. Vi har hatt mange og lange og kostelige besøk. De har fortalt meg mye (Scott (red.), 2000, s. 31-32).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Sysselsetting i Himmelen: Alle har en jobb de trives med

Ifølge boka Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet har alle en jobb de trives med i Himmelen. Dette kommer blant annet frem av svaret som som hovedpersonen i boka, Seneca Sodi, fikk da han spurte etter en bestemt person:

-Han var her bare en liten stund før du kom. Men så ble han plutselig kalt inn til byen i ett eller annet betydningfullt ærend, for her er alle engasjert i lykkelig tjeneste for vår Herre (Scott (red.), 2000, s. 29).

I den samme delen av boken kommer det frem at mange er sysselsatt med å ta i mot de store mengdene med mennesker som daglig ankommer Himmelen:

-Jeg så andre samle seg fra forskjellige steder som alle syntes å ha eskorte eller tjenende ånder som ledet dem ved deres første presentasjon av det himmelske land (ibid).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om lovene i det åndelige univers

I teksten under får Seneca Sodi, under sitt opphold i Himmelen, kunnskap om lovene i det åndelige univers.

Jeg syntes nå å bli meg bevisst at vi var et sted i nærheten av de store innganger til den himmelske verden hvor alle sjelene fra ulike deler av jorden ble brakt og ønsket velkommen. Helt fra den stund jeg forlot legemet, hadde det vært en konstant og mektig dragelse av min sjel opp mot Guds trone. Det syntes nesten ikke mulig for meg å forbli på jorden selv for å kaste et siste blikk på de jordiske ting, for jeg visste at jeg var gått over tidens grenser og inn i den uendelige evighet. Jeg undret meg stort over hvorfor jeg kjente denne underlige følelsen og tilbøyeligheten oppad, så jeg kjente meg fri til å spørre en i min nærhet om han kunne gi meg en forklaring.

-Ja, sa han. –Vi opplever alle det samme. Det er den åndelige gravitasjonen som drar på alle skapninger som er blitt renset og helliggjort til det store riket hvor Gud er. Uten tvil har du ofte kjent noe av det mens du var i kjødet. Noen ganger har du sukket i ditt indre og lengtet etter å frigjøres fra det dødelige kjød. Dragningene fra denne gravitasjonen har vært slik at du under sykdom eller i såre trengsler ofte har sagt: «Om jeg hadde vinger som duen, så ville jeg fly bort for å finne ro.» Det var det som fikk Paulus til å si, som du sikkert husker: «Det er bedre for meg å fare her ifra og være med Kristus.» Fil. 1, 23.

-Å ja, svarte jeg. –Jeg ser det nå. Men det er ikke slik med alle sjeler når de forlater legemet, det er jeg sikker på, uansett hvordan deres moralske eller åndelige tilstand er.

-Å nei, sa min venn. –Det er to store sentra i Guds åndelige univers. De kan sammenlignes med de to polene i magneten som du uten tvil har vært kjent med under din prøvetid – den positive og den negative. Alle sjeler blir trukket mot ett av disse to stedene alt etter hvilken tilstand de er i. Guds trone er det store sentrum i hans evige rike av lys, og mot det dras alle benådede ånder som er renset rene i Guds sønns blod, fra den tiden de har mottatt ham og er født av ham, og mer eller mindre bevisst ettersom de er underordnet hans hellige vilje, og de blir forvandlet til hans velsignede bilde.

-Jeg forstår til fulle hva du mener, svarte jeg. –Jeg kjente noe av det mens jeg var i mitt jordiske liv og talte med andre rundt meg om dette. Men kan du fortelle meg mer om de som velger et syndefullt liv i verden?

-Det er helt motsatt, svarte han. –De blir dradd med en mektig kraft nedover mot den evige døds avgrunn, hvor døden alltid skal regjere (Scott (red.), 2000, s. 30-31).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om anseelser og æresbevisninger i Himmelen

I teksten under spør Seneca Sodi sin mor, som har vært i Himmelen siden hun døde over 60 år tidligere, om anseelser og æresbevisninger i Himmelen:

Jeg spurte om samme slags anseelser og æresbevisninger ble vist her slik som på jorden.

-Nøyaktig de samme, sa hun, -bare på et virkelig grunnlag for tidligere troskap og tjenester. De eldste er æret stort her i Himmelen (Scott (red.), 2000, s. 69).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om psykisk helse i Himmelen

I teksten under får Seneca Sodi undervisning av sin mor som har vært i Himmelen siden hun døde over 60 år tidligere, om psykisk helse i Himmelen:

Lenker og bånd, som jeg husker vi hadde så mye av på jorden, er ord som ikke har noen mening her. Du har utvilsomt allerede lagt merke til at alle du har møtt eller sett, har vært fullkomment lykkelige og glade. Misnøye er ukjent her. Alle er aldeles tilfredse og er i fullstendig hvile (Scott (red.), 2000, s. 66-67).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om privilegier og plikter i Himmelen

I teksten under stiller Seneca Sodi spørsmål til sin mor som har vært i Himmelen siden hun døde over 60 år tidligere, om privilegier og plikter i Himmelen:

-Jeg ønsker først å få vite hvilke privilegier vi har her i Himmelen, både i Staden og utenfor i Paradiset og ellers her oppe. Og hvordan er loven som styrer disse privilegiene, og det vi skal gjøre?

-Jeg forstår til fulle, sa hun, -hva du ønsker å få vite. Du har stilt mange viktige spørsmål, og jeg er glad for å kunne hjelpe deg med en hvilken som helst detaljert forklaring som du måtte ønske.

Dine privilegier er imidlertid ubegrenset. Dine muligheter for å oppleve lykke og glede er blitt så mye større etter at du forlot ditt jordiske liv. Alle ting her inviterer til den fulleste utøvelse av alle dine sjelsevner. Din gjøren og laden vil bli styrt av en kunnskap om Guds vilje. Du vil aldri ønske å gjøre noe eller å foreta deg noe som er imot Guds vilje.

Kjærlighetens og lysets lov, er loven i himmelens rike. Ingen ønsker å gjøre noe her som ikke vil være moralsk riktig. Det finnes ingen tanker eller antakelser hos noen om hvorvidt en selv eller noen annen gjør noe moralsk uriktig. Du har tidligere uten tvil funnet ut at du ikke har noen tilbøyeligheter inne i deg eller fristelser utenfor deg til å gjøre noe galt. Alle ting som du føler deg tilbøyelig til å gjøre, er riktig så langt det moralske angår. Din kunnskap er likevel begrenset. Alt hva Gud bifaller og din kunnskap forstår, vil du bifalle fra de innerste dyp av din sjel. Hans vilje blir lov for deg. Han legger ikke til skyld hos noen her, for ingen i hele dette himmelske riket har noen følelser eller ønsker om å være ulydig. Man vet ikke om synd her. Jordens store forbannelse er fullkomment bannlyst og forvist fra disse gatene og boligene i Staden; og likeså fra veiene, stiene og tilholdsstedene i Paradiset.

Ingen flekk av synd har noensinne vært her siden Gud kastet ut englene som syndet. Hver eneste av de tusener som du ser kommer og går der borte, er gjenspeilingen av Gud så fullstendig at de ikke har noe ønske om å gjøre noe annet enn nettopp å oppfylle hans vilje. Vår plikt her er bare et velsignet privilegium. Det er vår store glede å gjøre alt vi burde gjøre (Scott (red.), 2000, s. 65-66).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om eiendomsforhold og reisemuligheter i Himmelen

Fra en samtale Seneca Sodi hadde med sin mor da hun hadde vært over seksti år i Himmelen, ifølge boka «Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet» av Elwood Scott (red.) (2000):

-Å, hvor vidunderlig stort dette er, svarte jeg. –Men jeg skulle gjerne likt å vite mer, så sant jeg ikke tretter deg med mine spørsmål, om hvilke privilegier vi har her i himmelen, som det å dra fra sted til sted, eller det å dra på besøk omkring i disse fagre boligene som jeg ser langs de store avenyene og alléene i Staden. Vår Herre har sagt: Dra hvor dere måtte ønske og gled dere.

Hun sa smilende:

-Dra akkurat hvor hen du har lyst. Alt som du ser og uendelig mye mer er ditt – ja, alt er ditt. Husker du ikke det skriftordet: Alt tilhører dere, og dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud? (1. Kor. 3, 22-23). Jeg har vært her i over seksti år og har dratt mangfoldige ganger til fjerne steder, og allikevel har jeg bare sett en liten del av min arv. Ved å snakke et språk som du forstår bedre, så er Staden 2400 km, hver vei, og dens høyde er den samme som dens lengde (Åp. 21, 16-17). Så dens uhyre størrelse er tilstrekkelig for deg, og du har alle dens privilegier.

-Å, min mor! Hvor vidunderlig er ikke det som Gud har gjort! Jeg er simpelthen helt vekk av undring og beundring!

-Sannelig, sa hun. –Din undring vil aldri få en ende. Etasje på etasje er bygget og den ufattelige høyden og herligheten og den uhyrlige størrelsen kan aldri bli fullt ut forstått av oss. Ser du de fontenene der borte som fosser med sitt rene livets vann?

-Ja, svarte jeg. –Jeg har studert dem en god stund, og jeg ville spørre deg ut om dem, for jeg ser så mange som samler seg omkring dem og som drikker fra dem med gullskåler. Jeg går ut fra at de er fri for alle?

-Ja, så sannelig, og de finnes gjennom hele Staden og til og med i de fjerneste områder av Paradiset (Scott (red.), 2000, s. 67-68).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Om kunnskapstilegnelse i Himmelen

Ifølge boka "Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet" finner kunnskapstilegnelse i Himmelen sted på en måte som ikke er ukjent for oss som bor på jorden:

I teksten under (fra nevnte bok) henvender Seneca Sodi  seg til sin mor som har vært i Himmelen siden hun døde over 60 år tidligere:

-Jeg har en stund ønsket å få en privat samtale med deg. Det virker som det er bare en kort tid siden jeg satt på fanget ditt, og du fortalte meg historien om vårt framtidige hjem. Hvor lite jeg forstod virkeligheten av det. Men nå er vi trygt anbrakt i Staden, og jeg ønsker å stille deg noen spørsmål om hjemmet vårt her, våre privilegier og våre plikter:

-Vær helt og holdent fri til å stille et hvilket som helst spørsmål som du måtte ønske. Vi lærer om alt det fantastiske her i vår Faders hus på samme måten som vi gjorde på jorden ved å gjøre oss praktisk nytte av de hjelpemidler og de kilder til kunnskap som vi hadde til rådighet der (Scott, 2000, s. 65).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.

Senter for himmelforskning

Denne nettsiden er opprettet som et hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge tilgjengelig informasjon om det stedet som Bibelen omtaler som Himmelen. Aktuelle temaer kan være innreisebestemmelser, oppholdstillatelse, undervisning/læring, omsorg, aldring, sysselsetting/arbeidsmarked, maktfordeling, bomuligheter, mat & drikke, fysisk/psykisk helse, samferdsel/kommunikasjonsmidler, språk/kommunikasjon, rangordning, eiendomsforhold, plikter & rettigheter, geografisk oppbygning, og reise- og fritidsmuligheter. Kunnskap om hvordan Himmelen er organisert, kan også gi et verdifullt bidrag til arbeidet med å forbedre den jordiske politikken.

Samtidig er det en kjensgjerning at det i vår tid foregår en stor debatt både om Bibelens troverdighet, og enda mer - i forhold til troverdigheten til bøkene som hevdes å inneholde informasjon om Himmelen. Denne nettsiden har som utgangspunkt at Bibelens beskrivelse av Himmelen/Paradis er troverdig, samt at det også er mulig å få informasjon om Himmelen på andre måter, blant annet gjennom såkalte ut-av-kroppen opplevelser som er blitt så kjent i vår tid.