1. Det er bare én levende og sann Gud.
2. Guds egenskaper er de kvaliteter, elementer og
fullkommenheter som tilhører Ham. De tilhører Ham og er en del av Hans
guddommelige natur – ikke slik å forstå at hele Hans vesen består av en
kombinasjon av disse, men fordi de er former og uttrykk for Hans vesen, som Han
har åpenbart for mennesket.
3. Disse egenskapene er naturlige og moralske. De
naturlige egenskapene avslører Hans eksistens som en uendelig og fornuftsmessig
Ånd, som er selveksistens, frihet, allmakt, allestedsnærværelse, allvitenhet og
visdom. De moralske egenskapene er hellighet, rettferdighet, godhet,
kjærlighet, nåde, barmhjertighet og sannhet.
4. Som kjent for menneskene på jorden, er Gud en
usynlig Ånd, som intet menneske har sett eller kan se. Han er evig og
selveksisterende. Han skaper vesener med udødelighet, men Gud alene eier
evighet. Han er uendelig. Han fyller alt rom i universet, og favner alle
verdener. Han er til stede over alt, det vil si uendelig i makt, som vises av
hele Hans skapelse fra det uendelig store til det aller minste. Alle Hans
handlinger gjøres ved utøvelsen av Hans vilje, og er synlig for mennesket i det
universelle, ved Hans gjerninger, og i deres forskjeller og mangfold. Guds
allmakt er begrenset bare av Hans moralske fullkommenhet. Gud kan ikke lyve
eller gjøre noen ond handling, selv om Han har makten.
5. Gud er til stede over alt. Han er Skaperen,
Opprettholderen og Herskeren over alle ting. Han er også allvitende. Alle ting
ligger åpne og nakne for Hans øyne. Guds visdom er uendelig, og favner all
kunnskap. Den er uavhengig av alle Hans skapninger. Vi kan ikke fortelle Ham
noe Han ikke vet. Hans intelligente og uendelige intuisjon forstår alle ting i
fortiden, nåtiden og i fremtiden. Denne intelligensen er fullkommen og
absolutt. Mennesket analyserer for å finne ut av sin natur. Gud kjenner naturen
uten analyse.
6. Guds forutviten er absolutt. Hvordan den er
forenlig med menneskets frie vilje og moralske ansvar, er i sannhet et stort
problem for menneskene i verden. I Skriften (Bibelen) læres imidlertid begge
klart, og troen tar imot det som fornuften ikke kan forsone seg med. Noen av
jordens menigheter har fornektet menneskets moralske frihet. Andre
opprettholder at Gud i utøvelsen av Sin allvitenhet, så vel som Sin allmakt,
avstår fra å vite hva Hans skapninger vil gjøre under visse gitte omstendigheter.
Men Guds forutviten i seg selv, som ikke er åpenbart for menneskene, verken
påtvinger seg eller tilskynder noen som helst handlemåte; den berører på ingen
måte hans frihet eller handling. Mennesket verken synder eller følger hellighet
som et resultat av Guds forutviten, så, på tross av Sin forutviten, har Gud
skapt mennesket i Sitt bilde som et fritt moralsk vesen.
7. Gud er uendelig vis, og Han vet alltid hva som
er best. Han anvender alltid de midler som mest hensiktsmessig fullbyrder Hans
planer. Det er visdom, for visdom er å bruke kunnskapen til det beste. Både i
skapelsen og i Sitt forsyn kan Guds visdom sees. Hans visdom og Hans gjerninger
stadfester hverandre over alt at de er av Gud. Noen høyere visdom er aldri
blitt sett eller kjent, enn Guds visdom i planen til forløsning av mennesket.
Det løser problemet med Guds rettferdighet, ved å rettferdiggjøre den troende i
Jesus Kristus.
8. Guds fullkomne godhet sees i den nådige gunst,
som Han omfatter hele menneskeheten med og skaffer til veie for dens velferd.
Hans barmhjertige handlemåte med mennesket viser Hans godhet, og den sees også
i Hans ufortjente nåde som drar mennesket til frelse, og dessuten i anvendelsen
av de mange midler til dette formålet, og også i alt hva Han så rikelig har
brakt til veie for mennesket til dets nåtidige og fremtidige lykke.
Det moralske onde
9. Hvordan synden kan eksistere i verden med alle
dens forferdelige følger, sammen med Guds rettferdige styre, er et
forskrekkelig og vanskelig problem, som det ikke er mulig for et menneske å
finne noen løsning på i dette jordiske liv. Men synden eksisterer, og Gud
tillater den av grunner som bare Han Selv vet om, og som derfor ikke er
åpenbart for menneskene. I Himmelen kunne det ikke være slik. Om en engel
skulle synde, ville Gud øyeblikkelig kaste ham i Helvete.
10. Rett og rettferd er guddommelige egenskaper.
Det er hellighet utøvd i styresett. Guds sannhet og trofasthet er meget lik med
Hans rettferdighet. Alt Han sier og gjør er sant. Hans sanndruhet er et element
i Hans karakter. Gud kan ikke lyve. Slik som Gud er evig, så forblir sannheten
den samme. Hva som enn er ute av harmoni med Hans åpenbarte sannhet, er en
løgn. På spørsmålet: ”Hva er sannhet?” er dette svaret som vi gjentar i
Himmelen: ”Å kjenne Gud, slik Han har åpenbart Seg for mennesket, er sannhet av
den høyeste orden.” Vår Herre erklærte: ”Jeg er Veien, Sannheten og Livet.”
Alle ting som blir undervist og trodd, som er ute av harmoni med Hans klare
åpenbaringer, er både falske og villedende.
Den treenige Gud
11. Den evige Gud har åpenbart Seg for menneskene
som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Guds Sønn var og vil alltid være
guddommelig. Han er Faderens uttrykte bilde. Det har vært mange falske
læresetninger i menigheten opp gjennom tidene, men vi tilber en treenig Gud,
uten verken å blande sammen personene eller å dele opp enheten. For det er én
person: Faderen, en annen: Sønnen, og den tredje: Den Hellige Ånd. Men
guddommen av Fader, Sønn og Hellig Ånd er én Gud.
Jesu Kristi
guddommelighet
12. Han var Guds Ord fra evighet av. I begynnelsen
var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud, og i Himmelen bekjennes Han
av alle, både hellige og engler å være Gud og lik Faderen. Hele Himmelens
hærskare tilber Ham, og Han var Gud åpenbart i kjød.
Den Hellige Ånd
13. Den Hellige Ånd er ett med Faderen og Sønnen.
Lik i evighet, makt og ære. I skapelsen beveget Han Seg over vannene, og dannet
form og skjønnhet ut av kaos og uorden. Han utgikk fra Faderen og fra Sønnen,
og tok bolig hos Sin menighet på jorden. Han har alltid vært med dem siden Hans
komme på pinsedag. Han er Trøsteren, Talsmannen og Helliggjøreren av Sitt folk.
Menneskets
opprinnelige tilstand og fall
14. Gud skapte mennesket rett. Det var både fysisk
og åndelig og eide guddommelig liv, skapt i Guds bilde. Han kunne være i
samfunn med Gud, med alt som var guddommelig, så vel som med det materielle
univers. Han var gjort lite ringere enn englene, og var kronet med herlighet og
ære, og hadde herredømmet over Guds skapelse på jorden. Han var venn med Sin
Fader og Skaper, i stand til å beundre, tilbe og glede seg over Gud. Selv om
han var av materie og eide kroppslig natur, slik han kom fra Guds hender, var
han allikevel intellektuell, moralsk, og et rent og hellig vesen. Han var
plassert under loven med liv og død foran seg. Adam gjorde opprør, og synden
ble født på jorden. Guds herlighet forlot ham. Mennesket falt, og kjente sin
skyld. Det ble fremmedgjort for Gud. Menneskeslektens strøm ble besmittet fra
sitt utspring. Det første menneskepar ble syndig. Deres etterkommere fikk av
nødvendighet del i deres falne og fordervede natur. Derfor: Gjennom ett
menneske kom synden inn i verden, og døden ved synden. Slik trengte døden
igjennom til alle mennesker, fordi de alle syndet. Vår natur syndet i Adam, og
livskilden ble forurenset ved kildens utspring. Denne fordervelsen ble
universell, for alle evner og krefter i sjel og legeme ble brakt under det
ondes makt.
Forsoningen
15. Vi tror alle at Jesu død var stedfortredende
og forsonende, og at den guddommelige rettferdighet ble tilfredsstilt ved det,
og at Gud kan være rettferdig og rettferdiggjøre alle som tror på Jesus
Kristus. Derfor kan nåde og frelse fritt tilbys alle mennesker, når de vender
om og tror.
Utvelgelse og
forutbestemmelse
16. Vi tror at Gud forutbestemte og fattet en plan
fra verdens grunnvoll av, ved hvilken Han kunne frelse mennesket, og videre, at
Han fra begynnelsen av bestemte at alle mennesker gjennom alle slekter, som
ville ta imot og komme i samsvar med denne planen, skulle frelses. Alle som på
denne måten kom i harmoni med Hans makt og frihetsvalg, og som ville velge det
evige liv gjennom Guds plan, var forutbestemt til evig frelse.
Omvendelse
17. Sann omvendelse er sjelens tilstand for Gud,
ved Guds Ånds virkninger på menneskets hjerte og sjel, slik at det settes i
stand til å se og erkjenne sine synder, og også å forsake dem fullstendig, for
så med full viljesbeslutning i hjertet å underlegge seg lydighet mot Gud i
fremtiden.
Rettferdiggjørelse
18. Rettferdiggjørelsen kan bare følge sann
omvendelse, og er en handling av Guds frie nåde hvor Han tilgir menneskets
synder, og tar imot det som rettferdig for Sitt ansikt, bare for Jesu Kristi
skyld.
Tro
19. Den uhyklerske tro på Gud tror alt som Gud har
sagt, befalt, lovet eller truet med. Den er avhengig av vitnesbyrd, og er
verdifull for oss som sannheten selv. Vi kan tro på mennesker. Vi er ansvarlig
for vår tro, for mennesket kan tro en løgn så vel som sannheten. Sannheten
alene kan sette i frihet. Sann frelsende tro leder sjelen til å sette sin lit
til alle fortjenester i Jesu Kristi offerdød og oppstandelse.
Barnekår
20. Barnekåret er en handling fra Guds side, der
den troende synder mottas i Guds familie, med alle Hans barns rettigheter, til
hvilke han blir Guds arving med rett til evig liv.
Den nye fødsel
21. Den nye fødsel som vår Herre talte om, er en
mektig forvandling av Gud i menneskets sjel, hvor Han gir ham evig liv og
fornyer ham i Guds bilde. Denne forvandling er Den Hellige Ånds gjerning i
mennesket, som overbeviser ham om synd, og leder ham til omvendelse og tro, ved
hvilken han fødes fra Oven med evig liv som en gave (Scott (red.), 2000, s. 189-195; Scott, 1984, s. 130-135).
Kilde:
Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.
Scott, Elwood. (1984). Paradise, the holy city and the glory of the throne. Jasper, Arkansas (USA): Engeltal Press
Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.
Scott, Elwood. (1984). Paradise, the holy city and the glory of the throne. Jasper, Arkansas (USA): Engeltal Press