Som vi så i de retninger han anviste, så vi den brede avenyen og boligene av utsøkt skjønnhet. De gylne gatene var som de var varme med de mange lykkelige menneskene. Tusener av barn lekte i gatene. Og vakre kildespring kastet sine vannstråler som funklet lik perlende diamanter. Vi så lange bord på tusen fot hver, alle sammen smykket og bugnende av den herligste frukt og nøtter av alle slag, og med hvilken frihet hver og en syntes å spise og drikke i fred og ro og til sitt behag (Scott (red.), 2000, s. 232).
Vi kastet blikket oppover. Til vår store undring var domhvelvingene og buegangene over oss i full opplysning og strålte av det som syntes å være de mest dyrebare og skjønne diamanter, og det var jaspissteiner klare som krystall.
-Dette, sa den eldste, -er bare et gjenskinn av Guds herlighet som skinner fra Tronen og gjennom alle hans gjerninger (ibid, s. 233).
Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar