Om lovene i det åndelige univers

I teksten under får Seneca Sodi, under sitt opphold i Himmelen, kunnskap om lovene i det åndelige univers.

Jeg syntes nå å bli meg bevisst at vi var et sted i nærheten av de store innganger til den himmelske verden hvor alle sjelene fra ulike deler av jorden ble brakt og ønsket velkommen. Helt fra den stund jeg forlot legemet, hadde det vært en konstant og mektig dragelse av min sjel opp mot Guds trone. Det syntes nesten ikke mulig for meg å forbli på jorden selv for å kaste et siste blikk på de jordiske ting, for jeg visste at jeg var gått over tidens grenser og inn i den uendelige evighet. Jeg undret meg stort over hvorfor jeg kjente denne underlige følelsen og tilbøyeligheten oppad, så jeg kjente meg fri til å spørre en i min nærhet om han kunne gi meg en forklaring.

-Ja, sa han. –Vi opplever alle det samme. Det er den åndelige gravitasjonen som drar på alle skapninger som er blitt renset og helliggjort til det store riket hvor Gud er. Uten tvil har du ofte kjent noe av det mens du var i kjødet. Noen ganger har du sukket i ditt indre og lengtet etter å frigjøres fra det dødelige kjød. Dragningene fra denne gravitasjonen har vært slik at du under sykdom eller i såre trengsler ofte har sagt: «Om jeg hadde vinger som duen, så ville jeg fly bort for å finne ro.» Det var det som fikk Paulus til å si, som du sikkert husker: «Det er bedre for meg å fare her ifra og være med Kristus.» Fil. 1, 23.

-Å ja, svarte jeg. –Jeg ser det nå. Men det er ikke slik med alle sjeler når de forlater legemet, det er jeg sikker på, uansett hvordan deres moralske eller åndelige tilstand er.

-Å nei, sa min venn. –Det er to store sentra i Guds åndelige univers. De kan sammenlignes med de to polene i magneten som du uten tvil har vært kjent med under din prøvetid – den positive og den negative. Alle sjeler blir trukket mot ett av disse to stedene alt etter hvilken tilstand de er i. Guds trone er det store sentrum i hans evige rike av lys, og mot det dras alle benådede ånder som er renset rene i Guds sønns blod, fra den tiden de har mottatt ham og er født av ham, og mer eller mindre bevisst ettersom de er underordnet hans hellige vilje, og de blir forvandlet til hans velsignede bilde.

-Jeg forstår til fulle hva du mener, svarte jeg. –Jeg kjente noe av det mens jeg var i mitt jordiske liv og talte med andre rundt meg om dette. Men kan du fortelle meg mer om de som velger et syndefullt liv i verden?

-Det er helt motsatt, svarte han. –De blir dradd med en mektig kraft nedover mot den evige døds avgrunn, hvor døden alltid skal regjere (Scott (red.), 2000, s. 30-31).

Kilde: Scott, Elwood (red.). (2000). Paradiset, den hellige stad og tronens herlighet. Moss: Esca forlag.